Oppgradering

Offa, nå har jammen bloggen fått hvile lenge nok og det er på høy tid med en oppdatering! 

Her skjer det saker og ting, skjønner du.. Vi har vært på herlig ferie i Portugal og kost oss glugg i hel med sol, bad, god mat og late dager. Skulle gjerne vært der et par uker (eller måneder) til, det var så deilig med skikkelig sommer!

Men over til det mest spennende vi har gjort;

 vi har kjøpt oss hus på landet og fra september blir vi striler!

Herregud som jeg gleder meg! 

Et eget hus med hage og det hele, og for ikke å snakke om alle oppussingsprosjektene som venter...

Nå holder vi på å gjøre ferdig alle småting her hjemme som ikke er blitt tatt (lister og div..) Skjønner ikke hvorfor man alltid utsetter sånne ting i det uendelige? Nå begynner det jo å se skikkelig fint ut her og så skal vi ikke bo her lenger. Er jo litt vemodig å flytte også.. Vi bor jo i tidenes mest sosiale og koselige tun med lekeplass like ved, sol fra morgen til kveld og herlige naboer, men livet må gå videre. Forhåpentligvis får vi det like trivelig på landet :)

Neste uke skal vi ha takst og ta bilder til boligannonsen, så da skal jeg vise dere bilder også. Nå skal vi ut i det nye huset og ta litt mål sånn at vi kan planlegge det nye kjøkkenet. Tjohoo!

Ha en strålende søndag, med eller uten sol!

Nygift

Nå har det vært stille fra meg litt lenger enn planlagt, men med bryllup på Svalbard og en uke med sykdom i heimen har det ikke blitt tid til blogging.

Vi hadde en fantastisk tur til Svalbard og gift ble vi jammen også! 

Bilder fra bryllupet skal jeg vise senere, har ikke fått gått gjennom dem enda. Det ble ihvertfall et bryllup folk sendt vil glemme... Omgangssyken herjet hardt på øyen og gjestene gikk ned for telling en etter en. I løpet av bryllupskvelden hadde vi "mistet" tolv gjester, så det ble et såkalt sykt bryllup. Men vi gjorde det beste ut av det og hadde en uforglemmelig dag og de som holdt ut hadde det ihvertfall kjekt. 

Vi hadde en veldig uhøytidelig vielse hos Sysselmannen på Svalbard på fredagen med bare forlovere og min mor tilstedet. Det var jo lørdagen som skulle være "den store dagen". Da hadde vi en egen ringseremoni etterfulgt av middag og fest på kvelden. Mer om det senere, nå skal jeg nyte siste rest av helgen på sofaen.

Ha en fortsatt fin søndag!

Sol, bad og svidd hud...

Ja, nå har mamma purret så mange ganger på denne oppdateringen at det var vel ikke annet å gjøre en å sette seg ned og skrive...
Vi har nå vært over en måned i Thailand, så det har jo skjedd en del siden sist. Etter Chiangmai dro vi til Bangkok, som i store trekk er en svær by med mange sure mennesker og alt for mye trafikk, men samtidig mye å finne på og en facinerende blanding av øst og vest. Vi bestilte litt skreddersydde klær der som vi skal plukke opp når vi kommer tilbake til Bangkok i februar. Vi møtte også Pär, en kompis av Jimmy, og hadde en opplevelsesrik kveld med han som jeg ikke skal gå i detalj på. men vi hadde ihvertfall en sinnsyk tuk-tuk tur som gikk på to hjul her og der, så vi er vel egentlig glad vi har livet i behold :)

På nyttårsaften ble vi med skredderen vår, Jolly, på thaifest. Vi viste vel ikke helt hva vi gikk til og så for oss en thaifest a la Svalbard, men det var altså en stor nattklubb med et band som spilte. Da vi kom, litt før kl. 22, var det passelig med folk der og man kunne fortsatt bevege storetåen, men etter en time var det så stappfullt at man (ihvertfall vi vikinger) ikke kunne bevege oss en tomme og man stod som sild i tønne rundt et bord. Klokken 23. var det fortsatt en kontinuerlig strøm av folk inn i lokalet, så vi bestemte oss for å dra der i fra. En stund så det ut som vi skulle få feire tolvslaget og overgangen til 2008 i baksetet på en taxi, men fem på tolv kom vi fram til Kao San road og rakk akkurat nedtellingen og ballongslippet der. Ble altså ikke en heidundranes feiring, men når ble vel nyttårsaften så spesiell??

Vi dro videre til Ko Pha-Ngan, og med oss på lasset fikk vi en 20 år gammel hjelpeløs gutt sendt ut i den store verden på egen hånd av sin far, for å vokse opp. Vi merketfort at det trengtes, men jeg er litt usikker på om det var den beste løsningen å sende han til Thailand, alene i 3 uker uten guidebok, sunn fornuft eller noen form for plan. Han var jo livredd, stakkars, og ville at vi skulle passe på han til den 20. januar og sørge for at han kom seg tilbake til Sverige. Nei, det ble litt mye av det gode det her, så vi fikk heldigvis kastet den ballen videre til en venninne han hadde på Ko Samui og vi kunne ta livet med ro igjen... 2 dager i foreldrerollen fikk holde for denne gang :)

Ko Pha-Ngan var ingen stor suksess for vår del. Det regnet og man kunne ikke gå på stranden og det var ingen fullmånefest mens vi var der (gikk forsåvidt greit, er vel ikke helt vår greie...), så etter ett par dager dro vi videre til Ko Samui. Der dukket plutselig Ah, thaikokken fra Svalbard, opp så vi fikk sagt hei til han. Vi benyttet dagene til sol og bad og leide moped som vi suste rundt på øyen med. Etter tre dager der dro vi til Kao Lak (Ah skulle egentlig være med, men han hadde ikke tid, så han kom å hentet oss i Phuket og kjørte oss til Kao Lak, snill som han er..) for å overaske Daniel og Zandra. Vi bodde super luksuriøst der en natt for å være på samme hotell som de skulle sjekke inn på (rommet var større enn leilgheten vår på Svalbard) og fikk oss selv en bonus på besøket siden Jezzica og Espen også var der... Men plassen i seg selv var absolutt ikke noe spesielt, bare et hull fullt av svensker og nordmenn og stranden var ikke særlig fin heller. Vi dro heller videre mot Phi Phi.

Vi bodde på Hat Yao (Long Beach) som er ca 1000 ganger finere enn det er inne i byen der alle bor. Det er veldig stille og rolig, med en VELDIG fin strand, lite folk og fantastisk utsikt. Snorklet masse og tok en dagstur med båt til Maya beach (der The Beach er spilt inn), Monkey Bay, Viking Cave og Bamboo island og fikk snorkle masse og se kanskje en million fisker.. Etter noen dager kom Ørjan og Einar dit og eventyret begynte vel da de skulle flytte inn i hver sin byungalow. Det var vel en som ikke syntes det var så stas å bo i bungalow. Faktisk syntes han vel at det hadde vært tusen ganger bedre å sove under åpen himmel hjemme (dvs. Brønnøysund...) enn i en bungalow i Thailand. De neste dagene ble det altså en hel del snakk om ulike innsekter og skapninger som kunne befinne seg inne i den bungalowen og vi fikk vel mobbet han en god del for det der. Men spesielle leggerutiner ble innført og alt gikk bra til slutt. Vi vi meldte oss på dykkerkurs alle fire, så dagene gikk stort sett med til dykking og kveldene til å spille yatzi. Jeg kan jo gi en kort oppsummering av eventyret:

Det var en gang Seinar, "to trekk"- Arvola, Yatzi Jimmy og knøttlille Kristin skulle ta dykkerlappen. Stedet var Ko Phi Phi og det strakk seg over en periode på 4 dager. Den første dagen begynte vi med litt teori og klargjøring avde smånervøse nybegynnerene. Vi hadde alle noen betenkeligheter, sånn som "hva om jeg må nyse?", "hva om jeg må tisse?", (noen lurte gjerne også på hva om de måtte bæsje?") "kan man altså puste under vann?" og "er de haiene virkelig IKKE farlige, sier du??"
Vi tok en rolig tart med litt snorkling ut til haiene, og, joda, vi så ett par stykker og vi overlevde dem alle :)

Ok, da var det dags å kaste på seg dykkerutstyret og synke ned på havets bunn (som riktignok bare var på 3 meters dyp her...). Både Seinar, "to trekk"-Arvola og Yatzi Jimmy suste rett ned, men knøttlille Kristin trengte litt betenkningtid og suste rett opp igjen. Forsøk nummer to gikk bedre, men da jeg kom ned til gutta på bunn, ville Paco (vår italienske instruktør) stenge av luften min og øve på alternative air source. det ble litt voldsomt sånn med det samme, så jeg stakk opp igjen. Men, altså, alle gode ting er tre, så jeg prøvde igjen og da gikk alt mye bedre! Annie og jeg lekte stein, saks, papir og koste oss der nede :)

Den andre dagenøvde vi på resten av øvelsene på grundt vann og alt gikk knirkefritt og vi var klar for 12 meter alle sammen. Dag nr. 3 var det skikkelig dykking og vi dro ut med båt til Bida Nok/Nai utenfor Phi Phi Leh. Det var helt rått, som å svømme i et akvarium eller være med på innspilling av Finding Nemo spillefilmen (med meg i hovedrollen, så klart...). Vi gjorde to dykk, ett på 53 min og ett på 44 min. På det andre dykket fikk vi til og med se sjøhest! På kvelden tok vi den teoretiske testen, som alle bestod, og vi var da klar for 18 meter neste dag. Den siste dagen leide vi undervannskamera for å ta bilde av den fantastiske verdenen som finnes der nede (og Seinar i våtdrakt..). Vi fikk noen herlige bilder på oss selv + bilde av både Nemo, vennene hans og noen haier (Jeg skal legge ut bilder når jeg kommer hjem). Vi gjorde to dykk til 18 meter, så alle fikk dykkerlappen og levde lykkelig i alle sine dager. Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. (Det kunne fortsatt med festen vi hadde på kvelden for å feire, men det tror jeg vi dropper)

Med et nå utgått visum, satte vi kursen mot fastlandet og så Malaysia for å stemple. Det ble en herlig 12 timers biltur fra Krabi til grensen, 1000 bath i bot for å ha vært for lenge i landet, en fantastisk passkontroll i Malaysia der vi passerte med moped, iført både hjelm og pilotbriller, og de stemplet oss inn uten å mukke. Jaja, sånn kan det også gjøres, så vi kjørte lykkelige tilbake til Thailand (uten å gå innom tax free'en) og ble stemplet inn igjen der.

Vi dro rett til Ao Nang og ble der noen dager og slappet av i en veldig fin bungalow. Var på en båttur til Poda Island, Chicken Island (som ser ut som en kylling), Tub Island og Phra Nang Beach. Superfint! Ble mange fine bilder der også! Nå er vi på Ko Lanta, bor på en kjemperolig plass uten noe shopping, festing eller noenting (det har nok budsjettet vårt godt av ...) og bare slapper av. Her skal vi være i 3 dager til og så stter vi kursen sørover mot Malaysia og Singapore. det begynnet jo brått å nørme seg slutten på dette eventyret. Kun 3 uker igjen nå.

Men, denne gangen er det Einar som har noen gode råd å komme med for Thailand:

* Ikke bo i Bungalow for det er skummelt og alle dyrene/insektene snakkeret annet språk, så man forstår dem ikke.

* Hvis du må tisse når du er ute å dykker, lager du bare "problem-tegnet", peker på tissen så snur alle seg bort og du kan stikke tissen ut det ene benet i våtdrakten og tisse.

* Om du ikke får sove, kan du bare dagdrømme om at du spiller på Everton, men pass påså du ikke hisser deg sånn opp at du blir lysvåken igjen. Det beste er om Evertonm vinner eller ihvertfall spiller uavgjort, for om dere taper får du aldri sove!

* Ikke drikk så mye øl før du skal på BBQ "all you can eat" buffet, for da orker du mer mat og får valuta for pengene.

* Det beste man kan gjøre i en ledig stund er å presse...sol

* Det beste med å være på båttur er at det finnes toalett på båten.

Og her kommer en liten brainstorming for Thailand:

Veldig fine strender, stort sett hyggelige folk (selv om en del er pissesur), de er alltid presis, bra snorkling, fantastisk dykking, mange long tail-båter, mange ladyboys, god mat, sterk mat, mange ivrige thaidamer som vil ha utenlandske menn, mye prostitusjon, elefanter i byene som er smellfeit og turistene betaler for å mate likevel, Alt for mange svensker (til og med svensken er enig i dette!), dyrt å bo i forhold til resten av landene (har sprengt budsjettet vårt litt), billig å leie motorbikes, jækli varmt, mye thaiboksing, altfor mange buckets (jepp, en bøtte med sprit, helst thailands whiskey, og blandevann).

Resten av Vietnam og begynnelsen paa Kambodsja

Jeg faar vel begynne med en oppsummering av Vietnam, og da hadde faktisk Jimmy (svensken) noen gode raad aa komme med:

*Naar du skal krysse veien, bare sett opp haanden og gaa, som en ekte vietnameser.

*Om du blir plaget av en veps, tenn opp en roeyk, for det taaler inte dom jaeklerna.

*Ikke gaa med sokker i sandalene naar det regner.

*Pass deg for bursdags-shotter, de er farlig!

*Pass deg for jentegjenger paa moped, de er faen ikkje god, og proever aa robbe deg! Trikset er aa ha en kjaereste som gir dem "the evil eye".

*Se framover naar du kjoerer moped, ellers gaar det gale.

*Hvis du tar en "open tour" buss og sjaafoeren er halvfeit, med halvlangt moerkt haar og tutet som en idiot, loep av bussen, han er gal!

*Regn med at alle busser/baater tar ca dobbelt saa lang tid som de sier.

*En slowboat er virkelig slow og har jaekli harde benker.

Saann, naa skulle alle vaere klare for en tur til Vietnam, men du lurer gjerne litt pahva som er saa spesielt med akkurat det landet? OK, brainstorming:

Helt sinnsyk trafikk, tuter som gale, om deet er 9 millioner sykler i Beijing har de ihvertfall like mange mopeder i Hanoi. De transporterer dyr (kyr, griser, gullfisker osv. ) paa mopeder. Alle damene har trekanthatter, mens mennene har "broedrene Dahl"-hatter, de snakker bra engelsk, de er daarlig paa aa beregne tid, de er veldig hjelpsomme, der er fin natur, fine strender, det finnes kjempe mange mopedtaxier og alle spoer om du vil ha "moto" og "where you goin?", til og med naar du er ut aa jogger.

Alt i alt er det et bra land, men med en trafikk som ikke ligner grisen!

Vi tok bussen fra Ho Chi Minh City til Chau Doc for aa reise videre til Kambodsja med baat. Bussturen dit tok 5 timer i en liten minibuss full av vietnamesere og en hund, og var en opplevelse i seg selv. Vi fikk sett landsbygda i Vietnam, som er helt anderledes enn byene og Jimmy fikk ogsaa sett sin foerste ape! Da vi kom frem sjekket vi inn paa foerste og beste hotel (pga et uutholdelig toilet-need) der de snakket ganske daarlig engelsk, men klarte aa skaffe oss billetter til baaten til Phnom Penh neste dag. Vi skulle moete i lobbyen kl 08.00, men litt foer sju paa morgenkvisten kom de aa banket paa doeren vaar og saa de hadde en baat til oss neste dag! KRISE!!!!! Visumet vaart gikk ut den dagen, og vi ville noedig gjoere ulovlige immigranter av oss. Vi spratt opp og spant ut av hotellet. Resepsjonisten sa "bus station" som om det var det eneste engelske ordet hun kunne, men da vi kom dit ble vi sendt videre til havnen

Frisk som en fisk igjen...

Ja, da var det jo en god stund siden sist eg oppdaterte, men det har sin helt naturlige forklaring siden eg har vaert syk i over to uker og hatt ca null energi. Siden sist har vi vaert i Vientiane, hovedstaden i Laos. Det var planen aa bare vaere der en natt, men pga yppige dobesoek fant vi ut at det var best aa bli noen ekstra dager kun for aa slippe pinlige opplevelser paa bussturen videre... Vi brukte tiden i storbyen til aa bowle (det gikk vel saa der fordi noen var bedre enn andre, og noen ikke taklet saa bra aa tape (ja, oki, det var meg...)), sende hjem en ny pakke med ting som paa mystisk vis hadde samlet seg i sekkene vaare, lette etter en gitar til svensken (uten hell) og dusjet i varmt-vanns-dusjen vaar :)Etter 3 netter var formen bedre og vi satte oss paa bussen til Vang Vieng. Det var en svingete og smal landevei oppover fjellet som minnet litt om vestlandet i Norge og natuiren var helt fantastisk. Etter ca 4 timer var vi fremme og bussen stoppet (hm...) rett utenfor Thavisouk Resort Bungalows, rett ved elvebredden, med luksus bungalower og egen volleyballbane, saa vi ble der. Kostet bare 10 USD, saa det var ikke saa farlig.. Det var nesten som aa komme til et nytt paradis etter Dondet (bare dette hadde elektrisitet hele dagen) og i lopet av de 6 dagene vi var der fikk vi vaert med paa en dagstur med med kombinert kajakk, tubing i en vanngrotte og besok i en liten landsby med en elefantgrotte. Artig var det og armene fikk kjoert seg (har dritstore muskler i armene naa...). Den 15. desember var det Jimmy sin bursdag og den ble feiret fra morgen til kveld. Foerst med tubing og tilhoerende oeldrikking, der vi stoppet paa 4 av barene langs elven og hoppet i slengdisser i vannet og spilte volleyball og koste oss. Vi moette et svensk/danskt par som ble med oss til hotellet etterpaa der vi spiste bursdagskake og moret oss. Etterpaa skulle vi gjoere byen utrygg med bursdagsparty, men alle var sliten etter den lange dagen og det ble en ganske rolig kveld med biljardturnering og en tidlig kveld for Kristinmoren sin del... Dagen etter var vi helt utslitt og laa paa en av de mange restaurantene som viser "venner for livet"-episoder nonstop med masse puter man kan ligge paa og slappe av hele dagen. Ganske digg naar man er litt redusert... Vi fant aldri tilbake den gode formen etter den harde bursdagsfeiringen, saa de neste dagene ble det bare avslapping og en dag med tubing, men da uten oel og barbesoek, forsaavidt uten solkrem ogsaa, som et lite eksperiment om solen ikke hadde noen effekt paa lille Kristin eller hva som egentlig var dealen. Det hadde den, og jeg var litt roed, men det gikk hardest ut over unge herr Karlsson, som ogsaa ville proeve denne norske ekstremsporten. Han endte opp som en knallroed hummer og maatte sove med rompa bar og viften paa full guffe den neste natten.Videre fra Vang Vieng dro vi til Luang Prabang, paa en enda smalere, brattere og mer svingete landevei. Denne turen tok ca 7 timer og det var en sann taalodighetstest naar sjaafoeren proevde aa spare inn litt paa bensinen og derfor holdt fjerde og femte gir i oppoverbakkene, saa det var saa vidt minibussen gikk fremover.

Da vi endelig kom frem til Luang Prabang, tok vi en tur paa kveldsmarkedet, spiste middag og tok en tidlig kveld. Formen var ikke helt paa topp, og felles toaletten med hull i gulvet i etasjen under passet daarlig sammen med vaar form... Det ble en forferdelig natt for min del med magesmerte og domaraton, saa en 2 dagers slowboat videre til Thailand stod ikke hoeyt paa oenskelisten da. Neste dag ga vi hverandre en flybillett til Chiangmai i julegave, for tanken paa den baatturen var virkelig ikke til aa holde ut. Formen min var elendig, men likevel dristet vi oss til aa besoeke et waterfall litt utenfor byen (gikk ikke superbra, men jeg overlevde) for aa ihvertfall ha sett litt av det Luang Prabang har aa by paa.

Flyturen var vel heller ingen herlig opplevelse (lite fly, turbulens, kvalme= daarlig kombinasjon), men den varte heldigvis kun en time. Da vi kom frem til Thailand og Chiangmai dro vi til et gjestehus og der ble jeg de neste to dagene. Siden vi ikke fikk i oss noe mat og var helt tom for energi, tok vi til vett og gikk til legen for aa faa medisin den tredje dagen i Chiangmai. Jeg var dehydrert og vi fikk begge antibiotika mot turistdiare og aarets julegave ble en samarbeidsvillig mage som var i mye bedre humoer. Det ble en litt anderledes julefeiring i aar, som foerloep seg saa her:

Formiddagen tilbragte vi i solen ved svoemmebassenget paa gjestehuset vaart. Vi spiste lunsj paa en italiensk restaurant, tok en cowboystrekk, var paa spa og fikk full body treatment i 3 timer for litt under 200 kr (utrolig herlig!), saa tok vi paa oss finstasen og startet jakten paa julematen... Den fant vi til slutt paa et hotell der de hadde julebuffet med kalkun og alt mulig annet, men matlysten var ikke helt kommet tilbake til oss enda, saa det ble ett litt stusselig maaltid for vaar del. Men formen var upaaklagelig og julefeiringen var vellykket. Ikke akkurat som mors pinnekjoett, men det dugde...

I gaar moette vi en festlig finsk fyr som vi var ute med og det ble gjerne en litt sen kveld med tanke paa at han skulle paa trekking i dag og vi skulle paa cooking lessons og laere aa lage thaimat. Men det gikk seg no til det ogsaa, og alle kom seg av gaarde. Naa er det blitt profesjonelle thaikokker av oss og gutta har naa dratt for aa se paa Thaiboxing (jeg stod over, det er liksom ikke helt min greie...).

I morgen drar vi videre til Bangkok med natttoget. Det skal vi moete Ah og feire nyttarsaften foer vi setter nesene vaare mot oeyene i soer.

Livet er herlig selv om julestemningen er litt fravaerende. Endelig koser vi oss igjen og stoerre glede over aa kunne spise normalt er det nok lenge siden noen har sett :)

Ha en fortsatt fin jul der hjemme og en heidundranes nyttaarsfeiring!

Reisen fra Kambodsja til Laos

Jepp, melkerute var det. Foerst tok vi buss i ca 4 timer fra Siem Reap til Kampong Cham. Det gikk ikke noe ny buss videre samme dag, saa vi maatte overnatte en natt der. Det var forsaavidt en soet liten by, saa det var no greit. Dagen etter tok vi bussen til Stung Treng i 7 jaevlige timer. Vi begikk verdens tabbe med aa sette oss helt bakerst i bussen, rett over motoren, der det var ca 200 grader varmt og tidenes daarligste air condition. Ved siden av oss satt en svett smaabarnsfamilie som lagde masse lyder og babyen hadde ikke klaer paa seg, saa den tisset i et haandkle som den fikk stukket mellom beina ved jevne mellomrom. Herligt... Sjaafoerens medhjelper var ogsaa veldig nazi paa at vinduet skulle vaere lukket, selv om jeg snek det opp igjen med en gang han gikk... hihi... Da vi endelig var fremme, ble vi moett av en hel haer med folk som ville selge oss billetter til Laos, hotel, tuktuk, eller ka annet de kunne tjene penger paa. Ogsaa her tok vi et daarlig valg og gikk med en liten fjott med briller. Han fikset ihvertfall baat/bil- billetter for oss for 15 USD og et sted aa sove, men vi ble jo aldri kvitt den lille myggen. Da vi hadde dusjet og endelig skulle spise, hang han paa oss igjen og ville veksle penger for oss. I foelge han gikk det ikke aa veksle i Laos og ingen aksepterte dollar. Vi hadde ikke lest om banker i Laos enda, saa vi trodde paa han selv om han garantert ga oss en daarlig kurs, bare for aa bli kvitt han. Det var vel akkurat da jeg ble syk og maatte loepe paa rommet der jeg fortsatte loepingen mellom sengen og toalettet resten av natten. Mmmm... Jimmy sjekket kursen paa kip neste dag foer vi dro, og vi var ikke bare blitt litt lurt, men RUNDLURT. Etter litt krangling og skriking fikk vi vekslet tilbake til dollarene vaare og satte kursen mot Laos og Don Det som er en av de 4000 oeyene i soer. Jeg var fortsatt daarlig, men alt holdt seg heldigvis innabords hele veien :)

Jimmy har funnet ut at raadene hans gjelder stort sett for alle landene, men han har et par for Kambodsja ogsaa:

*Naar du ligger paa taket paa en baat, paa en baattur som tar 7 timer, er ikke solkrem for pingelkuka.

*Ikke sitt helt bakerst i bussen, for der er motoren og det blir jaekli varmt!!

*Ikke veksle penger av en tulling med briller i Stung Treng, han lurer deg med en moekkakurs.



Og en kort brainstorming for aa oppsummere Kambodsja:

Alle barn roper "hello" og syntes vi ser festlige ut, det finnes ingen taxier, bare tuk-tuk'er, de selger marihuana overalt, mye fattigdom, mye faele ting fra Roede Khmer, mye happy mat, husene staar paa paaler i vannet, mange fiskefarmer, masete tuk-tuk sjaafoerer, fine tempel, barn uten bukse/bleie, fine baatturer, store risfelt, mye bedre trafikk en Kina og Vietnam, ingen tuting, men mye daarlige, humpete veier.

Vi har kost oss og kommer gjerne tilbake en annen gang :)

Naar det gjelder Laos, saa har jeg ikke saa mye aa fortelle, for jeg var syk og laa for det meste i hengekoeyen utenfor bungalowen vaar det meste av tiden... Men DunDet var en fin oey og Jimmy leide sykkel og syklet til Don Khong og fikk se de sjeldne Irrawaddy delfinene. Naa er vi i Pakse og her er det ganske lite action. Vi drar videre til hovedstaden Vientiane med buss i natt.

Ha en fortsatt fin forjulstid der hjemme!

Litt bilder fra Kambodsja

Et ansiktene i Bayon, Siem Reap
Ankor Wat, Siem Reap

Ankor Wat ved soloppgang

En ape som er lykkelig etter aa ha faatt banan av Jimmy

Battambang og Siem Reap

Bussturen til Battambang gikk som en droem, og er kanskje den herligste bussturen vi har hatt- uten noe tuting, villmannskjoering eller humping. Fantastisk!! Den tok litt over 5 timer og vel fremme fikk vi en moto til Chaya Hotel. I foelge Loney Planet skulle Battambang vaere en avslappende og herlig plass aa bare vaere, saa planen var aa bli en stund. Vi gikk litt rundt i byen foerste dagen, men tok tidlig kveld siden vi skulle paa tur neste dag. Vi moette vaare to moto-drivere paa morgenkvisten og kjoerte ut av byen i retning Phnom Sampeau, et tempel som har litt av alt.. En god del trapper aa gaa opp, saa du faar opp temperaturen, noen aper man kan mate med bananer (Jimmy var spesielt lykkelig da...), grotter man kan gaa gjennom, vakre tempel, buddafigurer i alle slags stoerrelser og to store russiske kanoner fra krigen. Under Pol Pot's regime ble tempelet brukt som fengsel av Khmer Rouge og det finnes ogsaa en "killing cave", som er en stor grotte, med tre hull i "taket" der de henrettet folk ved aa kaste den ned i den dype grotten. Ett hull for menn, ett for damer og ett for barn. Det er vanskelig aa forestille seg at noe slikt har skjedd der for under 30 aar siden (1975-79). Helt forferdelig, men en viktig del av landets historie...
Videre derfra dro vi til Wat Banan, som er et slags "mini Ankor Wat", som det er 359 BRATTE trappetrinn opp til! Phu... Men utsikten var bra :) Paa veien hjem kjoerte vi forbi en "chicken fight", som er stort i Kambodsja. Alt som innebaerer gambling er visst stort her. Og det er ikke smaapenger de setter paa hoenene, skal jeg si... Det siste stykket inn til byn fikk vi ta Battambang's fantastiske "bamboo train"; en slags bambusflaate paa jul med en motor paa som gikk paa skinner med en fart paa ca 40 km/t. Sporene gaar bare en vei, saa naar det kommer et moetende tog, maa en av dem loefte sitt tog av skinnene og la det andre kjoere forbi. Vi hadde mopedene vaare paa toget, saa vi vant disse moetene, til store glede for den ene moto-driveren.

Omraadene rundt Battambang var utrolig vakre og stille og rolig, men selve byen var vi ikke saa imponert over, saa vi bestillte en baatbillett videre til Siem Reap (15$) neste dag. Klokken 06.30 var det avgang. Vi satt oss paa taket og var klar for alvorlig soling, men foer solen kom frem var det en kald fornoeyelse... Langs store deler av Stung Sangker elven er det flytende landsbyer og fiskefarmer. Ett stykke paa veien er elven saa smal at det er traer paa begge sider av baaten og der var saa vidt vi kom oss gjennom, men det gikk paa et vis :) Etter 7 timer og mye sol kunne de to hummerene gaa i land i Siem Reap.

Pga denne solbrentheten maatte vi ha en hviledag fra solen den foerste dagen. I gaar var vi i Ankor-tempelene (som det er MANGE av..) og det var moro! Vi ble hentet av tuk tuk'en vaar klokken 5 paa morgenen for aa se soloppgangen ved Ankor Wat. Tempelet er bygget fr 1112-1152 for aa hylle guden Vishnu. Det finnes helt utrolige utskjaeringer i stein over hele tempelet og det er vannvittig stort! Vi fortsatte til Bayon, som har 216 forskjellige ansikter laget av store steinklosser. Videre derfra gikk vi til Baphuon, som man kan klatre opp noen bratte og litt skumle trapper til toppen og saa til Terrace of Elephants, som er store elefanter hugget ut i stein. Til slutt dro vi til Ta Prohm, som er der Tomb Rider er spilt inn. Her vokser det noen sinnsyke traer med roetter som legger seg over tempelveggene og er store som monster! Det ble mye paa en dag det her, saa det ble litt av en cowboystrekk naar vi kom hjem (3 timer...).

Siem Reap er en herlig by, men med masse turister og dermed ogsaa turistpriser, saa vi har sprengt noen dagsbudsjett de siste dagene, men det taaler det :) I morgen skal vi begynne paa en 3 dagers melkerute mot Laos, og siden vi naa ligger foran skjema, blir det nok baade jul og nyttaar i Thailand og en tur til Malaysia og Singapore foer vi kommer hjem. Jippi!!

Naa roper solen paa meg, saa jeg maa desverre loepe. Til info kan jeg si at moerketiden savner vi ikke noe saerlig.

Tuddelidu!

Vietnam og Kambodja

Jeg faar vel begynne med en avslutning paa Vietnam, og da har selvsagt Jimmy noen nye gode raad aa komme med:

*Naar du skal krysse veien, bare sett opp haanden og gaa, som en ekte vietnameser.

*Om du blir plaget av en veps (som det er ganske mange av i Vioetnam), bare tenn opp en roeyk, for det taaler inte dom jaevlarna.

*Paa deg for jentegjenger paa moped, for de e faen ikkje god! De proever aa robbe deg og trikset er aa ha en kjaereste som gir dem "the evil eye".

*Pass deg for bursdags-shottene, de er farlig.

*Hvis du tar en "open tour" buss og sjaafoeren er halvfeit, med halvlangt moerkt haar og tuiter som en idiot, loep av bussen; han er gal!

*Regn med at alle buss/baatturer tar ca dobbelt saa lang tid som de sier.

*En slowboat er virkelig slow og har jaevlig harde benker.

Ja, da skulle alle vaere forberedt paa et besoek til Vietnam, og da vil du kanskje vite llitt mer om hva som er spesielt med Vietnam. OK, brainstorming:

Helt sinnsyk trafikk, tuter som gale, om det er 9 millioner sykler i Beijing, er det like mange mopeder i Hanoi. De transporterer dyr (kyr, griser, gullfisker osv.)

Vietnam og Kambodsja

Jeg faar vel begynne med en oppsummering av Vietnam, og da hadde faktisk Jimmy (svensken) noen gode raad aa komme med:

*Naar du skal krysse veien, bare sett opp haanden og gaa, som en ekte vietnameser.

*Om du blir plaget av en veps, tenn opp en roeyk, for det taaler inte dom jaeklerna.

*Ikke gaa med sokker i sandalene naar det regner.

*Pass deg for bursdags-shotter, de er farlig!

*Pass deg for jentegjenger paa moped, de er faen ikkje god, og proever aa robbe deg! Trikset er aa ha en kjaereste som gir dem "the evil eye".

*Se framover naar du kjoerer moped, ellers gaar det gale.

*Hvis du tar en "open tour" buss og sjaafoeren er halvfeit, med halvlangt moerkt haar og tutet som en idiot, loep av bussen, han er gal!

*Regn med at alle busser/baater tar ca dobbelt saa lang tid som de sier.

*En slowboat er virkelig slow og har jaekli harde benker.

Saann, naa skulle alle vaere klare for en tur til Vietnam, men du lurer gjerne litt pahva som er saa spesielt med akkurat det landet? OK, brainstorming:

Helt sinnsyk trafikk, tuter som gale, om deet er 9 millioner sykler i Beijing har de ihvertfall like mange mopeder i Hanoi. De transporterer dyr (kyr, griser, gullfisker osv. ) paa mopeder. Alle damene har trekanthatter, mens mennene har "broedrene Dahl"-hatter, de snakker bra engelsk, de er daarlig paa aa beregne tid, de er veldig hjelpsomme, der er fin natur, fine strender, det finnes kjempe mange mopedtaxier og alle spoer om du vil ha "moto" og "where you goin?", til og med naar du er ut aa jogger.

Alt i alt er det et bra land, men med en trafikk som ikke ligner grisen!

Vi tok bussen fra Ho Chi Minh City til Chau Doc for aa reise videre til Kambodsja med baat. Bussturen dit tok 5 timer i en liten minibuss full av vietnamesere og en hund, og var en opplevelse i seg selv. Vi fikk sett landsbygda i Vietnam, som er helt anderledes enn byene og Jimmy fikk ogsaa sett sin foerste ape! Da vi kom frem sjekket vi inn paa foerste og beste hotel (pga et uutholdelig toilet-need) der de snakket ganske daarlig engelsk, men klarte aa skaffe oss billetter til baaten til Phnom Penh neste dag. Vi skulle moete i lobbyen kl 08.00, men litt foer sju paa morgenkvisten kom de aa banket paa doeren vaar og saa de hadde en baat til oss neste dag! KRISE!!!!! Visumet vaart gikk ut den dagen, og vi ville noedig gjoere ulovlige immigranter av oss. Vi spratt opp og spant ut av hotellet. Resepsjonisten sa "bus station" som om det var det eneste engelske ordet hun kunne, men da vi kom dit ble vi sendt videre til havnen paa hver sin moto.

Paa kaia laa en baat full av turister paa vei til Kambodsja, men dette var tydeligvis ikke vaar baat. Vi klarte aa grine oss til aa faa vaere med dem og igjen gikk det seg til! Verdens beste motto, det assaa!

Baatturen tok 4 timer frem til grensen der vi spiste lunsj og gikk gjennom passkontrollen paa vietnamesisk side, saa kjoerte vi baat 2 minutter videre og gikk i land for aa gaa gjennom passkontrollen paa Kambodsjas side. Jadda! Det var fortsatt 8 timer med baat og buss igjen foer vi var i Phnom Pehn og de gikk i sneglefart.. Endelig fremme fro vi til Lake Side Guesthouse No. 10 der vi bor for 4 dollar natten. Helt okey :) Vi har vaert her i 4 dager og unnagjort baade shopping, avslappning, soling og sightseeing. Foerste dagen var vi paa Central Market, andre dagen paa Killing Fields, S-21 og Russian Market og i dag paa Royal Palace og Silver Pagoda. Det var ganske sterkt aa se hvordan fangene hadde det ubnder borgerkrigen paa 70 tallet under Roede Khmer, og vi kommer nok ikke til aa glemme det synet med det foerste!
en samtidig var det baade laererikt og interresant og alle boer faa det med seg om man er paa disse kanter. I morgen drar vi videre til Battambang og tar baaten videre derfra til Siem Reap naar vi foeler for det.

Det er bare aa henge med i svingene!

2 dager igjen i Viet Nam

Her har du ett bilde av oss, Merete :) Er vi like soet som du trodde?
Det er fra baatturen vaar i Halong Bay.

No er vi i HCMC (Saigon) og har kun 2 dager igjen i Viet Nam. Etter Hanoi flydde vi til Nha Trang (luksus, hae???) og var der i 5 netter. Vi bodde paa et lite familiedrevet hotell, Phong Lan, som er drevet av ett kjempesoett gammelt ektepar. Byen er gangske liten, rundt 300 000 innbyggere og det var ganske herlig etter stressende Hanoi! Vi var paa en dagstur med baat til 4 forskjellige oeyer og et akvarie. Det var en festlig opplevelse, med en galen guide som sang karaoke og oppet rundt paa baaten. Vi fikk ogsaa bade og snorkle og spille volleyball og alt og det.... Vi var ganske heldig med valg av dag, for de neste dagene var det daarlig vaer med regn og stor oversvoemmelse. Det ble stort sett avslapping og spising og drikking de neste dagene. En jenteliga provde til og med aa rane oss paa vei fra en pub til en annen.. hm... De kjoerer rundt paa moped og hopper paa gutter og klenger som pokker, mens de prover aa faa en haand ned i lomma deres. Men vi skremte dem vekk og kom oss fint unna :)
Den siste dagen ble det litt bedre vaer og vi fikk endelig leid mopeder og kommet oss litt rundt i byen. Har en mistanke om at det er den eneste plassen jeg kommer til aa vaage meg ut i den sinnsyke trafikken her nede. De er helt fullstendig galen naar de kjoerer og mopedene har tatt helt over all kontroll i trafikken.

Oppsummering av Nha Trang: en utrolig koselig by med masse god mat, fin strand (utenom at den var veldig gjoermete pga regnet naar vi var der), og noen lunde passelig trafikk. We like!

Og saa til den store taalmodighetstesten; bussturen fra Nha Trang til Saigon. Bussjaafoeren var helt fullstendig ubrukelig! Foerst ble vi hentet en time senere enn vi skulle, og da vi endelig kom paa bussen kjoerte den rundt i Nha Trang for aa fylle bensin og diverse i en time til! Han klarte ogsaa aa krasje i en rikshaw foer vi kom oss der ifra. Han kjoerte som et svin, og tutet mer enn han ikke tutet. Da vi var ca halveis, i Mui Ne, vurderte vi serioest aa hoppe av, men siden vi kun hadde 4 dager igjen av visumet vaart, hadde det blitt litt dyrt.. Vi holdt ut de 5 siste timene til Saigon og heldigvis var det en annen sjaafoer en del av veien. Phu....

I gaar var vi i badeland og lekte oss med masse sklier og goeye ting!! I dag feirer vi min bursdag, med frokost paa sengen (!), roser og kake :) Kjempegoey! Vi har vaert paa krigsmuseet, et marked og bare gaatt litt rundt i byen. I kveld skal vi spise god middag og prove aa finne en restaurant som serverer vin. Jippi!! I morgen frar vi videre til Chau Doc og tar baaten derfra til Kambodja.

Det var det for denne gang, kan ikke kaste bort mer tid naa, jeg begynner jo aa bli gammel...

Hej daa!!

Good morning Vietnam!

Vi kom oss trygt gjennom baade togturn fra Kina til Veitnam og 14 dagers visum fikk vi gratis uten noe problem! Whiii.... Naa kan vi slappe av igjen:-)

Vi kom til Vietnam paa loerdag den 10. november, og siden det var vaar 1-aarsdag hadde vi planlagt en helaften med middag paa fin restaurant, water puppet show og ut om kvelden. Vi sjekket inn paa Bodega Hotel, og fikk et superfint rom med to dobbeltsenger, sofa, balkong og bad med badekar! Vi levde som kongelige der, ja! Vi gikk rett til Hoan Kiem lake, som er sentrum av Hanoi, og det er like ved der man kjoeper billetter til waer puppet showet, men alle forestillingene var fullbooket den kvelden. Vi gikk til Kangaroo Cafe og kjoepte billetter til baattur til Halong Bay paa mandagen. Paa kvelden skulle vi til Emperor restaurant, som vi hadde funnet i Lonely Planet, men dn var nedlagt. Det endte med at vi spiste daarlig mat paa en shitty liten kafe, og gikk hjem og la oss etterpaa, siden jeg nesten ikke hadde sovet paa toget om natten (vi maatte gjennom tollen osv. kl 03.00 om natten). Ikke akkurat slik vi hadde planlagt dagen, men...

Soendagen ble satt av til litt sightseeing, som startet med Temple of litterature og saa til Ho Chi Mihn's mausoleum, men det var stengt pga restaurering... (eh...), vi fikk sett dukkeshowet paa kvelden og det var ganske artig egentlig!

Mandag dro vi med buss til Halong City klokken 8 om morgenen. Der spiste vi lunsj foer vi gikk om bord i baaten vaar. Det var vanvittig mange baater som gjoer akkurat de samme turene med turister, saa vi var ihvertfall ikke alene med de 2000 oeyene. Det var ikke saa eksotisk som jeg hadde trodd, men naturen var fin, selskapet bra og den store dryppsteinsgrotten var STOR! Vi leide kajakk (oppblaasbar) og det var ikke noen stor suksess, den styrte liksom der den ville og den lille grotten vi skulle inn i var bare en 4 meter lang tunnel i fjellet. Paa dag to fikk vi hoppe fra baaten og bade i sjoeen og det var deilig! Vaart foerste skikkelige bad paa turen:-) Alt i alt var det en vellykket tur, men man kan helt sikkert gjoere samme turen billigere enn 65 USD.

Da vi kom tilbake hadde hotellet overbooket og hadde ikke rom til oss. De ville flytte oss til ett annet hotell midt i en utrolig braakete gate, men vi satte oss litt paa bakbena og fant heller vaart egne lille hostel for 14 USD. Det er langt i fra like fint og jeg drepte verdens stoerste kakerlakk paa rommet vaart tidligere i dag, men det er helt ok. Saa lenge det ikke er rotter eller mus klarer vi oss :) I morgen skal vi fly til Nha Trang og da blir det enda mer sol og bad! Jippi!!!

Vi hoeres!

Noen bilder fra Kina

Old town i Shanghai

The Bund i Shanghai by night :)

Paa elve-"cruice" i en pitteliten bambusbaat i Yangshou

Siste skrik fra Kina

Da er vaar siste dag i Kina kommet. Vi sitter naa i Guilin og skal straks ta toget videre til Vietnam (hvis vi faar komme inn i landet...Vi har ikke visum, for de sa paa ambassaden at vi ikke trengte det om vi ble under 14 dager). Siden sist har vi vaert i Yangshou, en utrolig koselig landsby med KUN 300.000 innbyggere. Der fikk vi dratt paa bambus-baattur og leid sykler. Solen er ogsaa kommet for godt og ihvertfall Jimmy har faatt litt farge.

For aa oppsummere vaart opphold i Kina har vi hatt en liten brainstorming om Kina og kinesere:

De harker og spytter mye, de snotter (blaaser snott ut ene neseboret, mens d holder for det andre), de stirrer ikke, de er vennlig, de snakker lite/ingen engelsk, de kjoerer som om de har stjaalet baade bil og foererkort, de tuter MYE, de folger ikke trafikkreglene (med mindre det er andre regler i Kina, som er ca omvendt av de norske), de maser ikke (med mindre du er paa marked), de kroller haaret, men ikke luggen, de har pene klaer, det finnes ca 1.3 milliarder av dem, det er biler overalt og som alle vet er det 9 millioner bicycles in Beijing :) Ellers kan vi nevne at de roeyker mye, har veldig mange sigarettmerker, de er hoeyere enn vi hadde trodd, de er ganske ivrig (saann som eg..), de elsker te, storbyene er veldig moderne, det er god mat (ingen hund eller katt), det er billigt, det er mye forurensing og det finnes UTROLIG mye fake ting. De smatter forjaevlig naar de piser og slurper naar de drikker. Den hippeste snack'en er fuglefroe og skallet skal spyttes ut, gjerne i sengen til naboen paa toget (altsaa meg..), smaa barm har ikke blei, bare hull mellom beina paa buksen, de har "hull i gulvet"-do, de er god paa morgen-gymnastikk og boeying og toeying og aapningsreplikkene er som oftest: "Hello pashmina", "hello bag" eller looke, looke.


Underveid har ogsaa Jimmy utarbeidet noen gode tips/reiseraad:
* Naar du skal paa do, proev aa se "lite forlamad" ut saann at du kan gaa paa handicaptoalettet og slipper aa skite i hullet...

*Naar du havner i toeffe forhandlinger paa markedet er det bare aa skryte paa se aa vaere en businessmann og "foedd tuff" og se prisen synke betaktelig.

*Ikke kjoep foerste og beste selv om du faar prutet det ned fra 100EUR til 10 USD. Neste mann du treffer vil tilby deg samme ting for 2 yuan.

*Bruk solbriller, eller faar du like skjeve oeyner som kineseene.

*"It's not fake, it's just a copy" Sitat, kineser.

*Om du har en dagsbudsjett paa 250 yaun, ikke gaa aa spis paa restauranter med hvite duker. Det gaar til helvete!

*Ikke bli for glad naar du finner snickers-is, det er bare en frossen sjokolade.

*Ikke handle mer enn du orker aa baere.

*Om du kommer i snakk med kinesiske studenter, loep fort som FAEN! De lurer deg..


God tur!



Da stikker vi til Vietnam. Takk for oss, Kina.

En oppdatering fra Kina...

Ja, endelig kom jeg inn paa bloggen min og dere kan faa en oppdatering her i fra oesten. Vi er kommet oss til Guilin i soer-Kina, men mye har skjedd siden sist... Dagboken min begynner aa fylles opp med baade gode og mindre gode historier, men eg gidder ikke bruke hele dagen paa aa skrive det inn her, saa jeg prover aa fatte meg i korthet. Sist jeg skrev hadde vi vaert noen dager i Beijing og vent oss til det kinesiske livet. Vi ble til og med saa eplekjekk at vi bestemte oss for aa dra til Den kinesiske mur paa egen haand, istedetfor aa foelge de store turistflokkene. Og tro meg, de er stor! Det gikk ganske smurt, og det var altsaa Mutianyu, 90 km nordoest for Beijing, som be den heldige delen muren som vant ett besoek av oss. Etter gode tips fra Alexander the great, fikk vi ta stolheis opp og bob-bane ned. Virkelig tilrettelagt for latsabber det her, altsaa... Men kjekt var det og muren var like bra opplevelse som vi forventet. Artig! Summer palace er ogsaa vel verdt et besoek naar man foerst er naa i Beijing. Det ble brukt som sommerresort for Ming og Quing dynastiet, naar den Forbudte byen ble for varm. Det er bygget i 1750, og en grinete konge fikk ogsaa sutret seg til aa lage en innsjoe der. Spander gjerne 60 yuan for aa leie en sneglebaat i en time i denne Kunming lake, det er det verdt! Han var ikke saa dum han der kongen, skal eg si!

Vi ble i Beijing i 7 dager, og da var det blitt masse tid til baade shopping og severdigheter. Turen gikk videre med tog (11 timer) til Xian. Det er her de kjente terracotta figurene er. Det finnes 3 forskjellige "haller" med figurer i virkelig stoerrelse og alle er ulike. Det var kjekt aa se og Jimmy gjorde ogsaa et super-kupp paa noen miniatyrutgaver av figurene for 10 dollar (som han senere ble tilbudt aa kjope for 2 yuan- 1,50 kr). Jaja, noen smeller maa man jo gaa paa :)

Xian var vel ikke den kjekkeste byen vi har vaert i, saa allerede neste dag satte vi oss paa toget i retning Shanghai (19 timer). Jeg kan fortelle masse om kinsere paa togtur, men dette skal jeg heller vente til en annen dag med. Det kan ta litt tid...



Om noen vil ha overnattingstips i Shanghai kan vi varmt anbefale Mingtown Etour Youth Hostel for 180 yuan pr natt for et dbl. De har en koselig hage, restaurant, bar, gratis internett og myke senger. Det ligger sentralt rett ved Renmin park og shoppinggatene, med kun 20 minutters gange til The Bund. Det finnes utallige skyskrapere i Shanghai. Faktisk mange fler enn jeg noen gang kunne forestille meg. I old town er husene helt anderledes, og dette er et koselig omraade til tross for de til tider veldig masete selgerene. Vi foelte vi hadde sett vaar del templer paa en stund, saa vi besokte heller Shanghai museum. Vi ble i Shanghai i 5 dager, men kunne sikkert hvert der mye lenger. Jeg sa til Jimmy at jeg til og med kunne bodd der, men der gikk grensen i foelge han :)

Vi tog toget videre til en liten by rett soer for Shanghai, Hangzhou. Det er her den beroemte orginale West Lake ligger. Byen var utrolig soet og omraadet og parken rundt innsjoeen var veldig avslappende og herlig aa bare gaa rundt. Vi hadde allerede kjoept togbilletter videre til Guilin neste dag, saa vi maatte desverre reise derfra litt for tidlig foelte vi. Men kordan kunne vi vite det daa??? Hong Kong var egentlig planen, men det var visst ikke mulig aa faa togbilletter dit fra Hangzhou, saa vi reiste heller videre til Guilin (21 timer, 320 yuan). Hong Kong faar vi ta igjen en annen gang!

Ni hao!

Paa hengende haaret kom vi oss altsaa avgaarde paa eventyr, med Kina og og Beijing som foerste stopp. Vi dro fra Sverige den 17. oktober etter foerst aa ha reist med Hurtigruten fra Tromsoo til Bergen (som var en fantastisk reise), vaert i Bergen i 10 dager, Sverige i 6 dager og sist men ikke aller minst, SVEG, verdens navle. Eller byen gud glemte som det ogsaa kalles. Fikk hilst paa Alexander en siste gang og gitt han en god klem sammen med loefte om aa passe paa Jimmy mens vi er paa tur. Vi har naa vart i Beijing i 4 dager, og allerede sprengt baade budsjett og baggasje-kapasitet :) Da vi dro var vi veldig fornoeyd med aa ha pakket saa lite, vel naa er begge sekkene full (ja, til og med Jimmy's 130 liters), saa vi faar nok snart sende hjem ett lass. Det er jo saa vanvittig billigt her, saa what can we do??? Litt sightseeing har det blitt ogsaa, med Den Forbudte byen og diverse byvandring. I dag skal vi til Temple of heaven og i morgen den Kinesiske mur. Vi har bodd paa tre forskjellige plasser, foerst Red WAll Hotel, som vi hadde bestillt paa forhaand. Dette var jo alt for hoey standard for to fattigluser som oss (...), saa tredje natten flyttet vi til East Morning Sun Hostel, hvor vi bodde under jorden uten luft og med verdens hardeste senger. Ble ikke mye soving, saa vi byttet til Dongfang Wensheng Hotel for 180 yan pr natt, og det er verdt hvert ett oere.

Kina er et fantastisk land, og folkene er vennlig og trivelige. Det er ufattelig rent over alt og man ser at hele byen er under oppussing til ｏｌ　ｎｅｓｔｅ　ａａｒ．　Ｖｉ　ｋｏｓｅｒ　ｏｓｓ　ｍａｓｓｅ，　ｏｇ　ｎａａ　ｅｒ　ｄｅｔ　ｖｅｌ　ｄａｇｓ　ａａ　ｆｏｒｔｓｅｔｔｅ　ｅｖｅｎｔｙｒｅｔ，　ｋａｎ　ｉｋｋｅ　ｓｉｔｔｅ　ｈｅｒ　ａａ　ｈｅｎｇｅ　ｈｅｌｅ　ｄａｇｅｎ！

Ｔｕｄｄｅｌｉｄｕ　ｏｇ　ｚａｉｊｉａｎ！

Cuba

Så var jeg her igjen.. endelig kan man vel si. Har skjedd en del siden sist. Jeg har blant annet vært på ferie på Cuba i en måned. Jeg reiste fra Svalbard den 15. september og var to dager hos Inger i Oslo før jeg reiste videre ut i den store verden. Jeg hadde bestemt meg for å prøve lykken på egen hånd og se om jeg egentlig er så tøff som jeg påstår (og det er jeg, altså..). Hadde en 4 timers mellomlanding på den kjipeste terminalen på Charles de Gaulle, men overlevde såvidt. Turen fra Paris til Havana var et lite eventyr i seg selv. Ble sittende ved siden av en italiensk gjeng som ikke snakket engelsk. Da var det bare å kaste seg ut i det og prøve å stotre frem noen portugisiske fraser, for det var ihvertfall ikke snakk om at de skulle holde kjeft selv om jeg ikke forstod. Ble ganske festlig etter en stund, og eg imponerte faktisk meg selv litt med portugisisken. Utrolig hva man husker når man må! de prøvde å sjenke meg full på sangria og syntes det var hysterisk festlig:) Litt artig var det jo og...

Da jeg kom fram var jeg trøtt som et fly og gikk rett å la meg. Neste dag bestemte jeg meg for å flytte inn til sentrum av Havana der det var litt mer action. Da jeg skulle ta taxi ble jeg litt vel ivrig på prutingen, så jeg fikk en motorsykkel med sidevogn istedet. Jeg syntes jo selvfølgeliug at det var det beste som kunne skjedd og holdt på å le meg i hel hele veien. Skulle litt ønske jeg hadde noen å le med akkurat da, for sjåføren trodde bare jeg var gal! Jeg ble jo overlykkelig når han hadde kjørt feil, for det betydde en ekstra runde i sidevognen på meg:) Jeg møtte heldigvis en tysk jente, Jana, som bodde i samme casa particular som meg (casa Lidia & Argelio, rett ved prado'en), så det ordnet seg fort. De første dagene gikk med til sightseeing rundt om i byen. En helt tom Plaza de la Revolucion, blir liksom ikke helt det samme som en stappfull en med 1.2 millioner mennesker, men sinnsykt å være der likevel. Var også på Museu del Ron (Havana Club) og sigarfabrikken Partagas.

Inni mellom alt det her møtte jeg selvfølgelig et hav av merkelige og festlige mennesker. Maaaange ville ha meg til å kjøpe sigarer, andre ville danse salsa, noen ville bare prate eller synge en sang. En santeria-jente tok meg med på en liten spasertur i byen, og viste meg kirken sin og fortalte om de forskjellige gudene. Hun var supertrivelig og lever i en ganske annen verden enn meg ihvertfall!

Etter 3 dager dro jeg videre til Varadero og møtte moren til Ariel. Hun fikk bilder og ymse fra bryllupet til Elin og Ariel og var veldig fornøyd med å få besøk fra Norge. På bussen fra havana møtte jeg en engelsk fyr, Jake, som jeg hang litt med. Vi satt på stranden og drakk rom som ekte kubanere før vi dro opp til et av de fancy hotellene for å møte noen engelske jenter han hadde møtt tidligere. De var superfestlige og etter å ha sett en cabaret og sånn dro vi på nattklubb. Stranden i Varadero var superfin, men det var vel ca det de hadde å by på og. Ellers var det bare masse turister, så jeg dro videre etter 3 dager.

Turen gikk da til Santa Clara, som er kjent for sitt Che Guevara-monument, -museum og -mausoleum. Det var en kjempesøt by, men siden det er den viktigste studentbyen på Cuba, får du litt vel mye oppmerksomhet som liten og blond. Jeg prøvde å sette meg i Parque Vidal, midt i sentrum for å lese og slappe litt av, men det var bare til å glemme. Tror det var 15 forskjellige menn innom benken min på de ti minuttene jeg satt der.. Jeg orket ikke være der lenger og dro heller videre til Trinidad dagen etter.



Trinidad var den absolutt beste plassen på hele Cuba (tar en råsjans, selv om jeg ikke har vært over hele...). Det må nesten være den søteste byen i verden, tror eg. I tillegg bodde jeg hos den aller søteste familien (Hostal Ametista), med den herligste lile jenten og den nydeligste maten! Om kvelden var det musikk utenfor Case de la Musica, med mojitos og masse liv. Jeg var på en kombinert ride/fottur opp i fjellene til Topes de Collantes. At det var en foss man kunne bade i når man kom opp passet jo perfekt, for da var man bra varm, skal jeg si! På veien ned begynte det å regne trollkjerringer og på en hesterygg oppe i fjellene er det neimen ikke mange plasser å gjemme seg, så vi var søkkvåte når vi kom ned.. Men kjekt var det uansett!

Ca. 12 km fra Trinidad er det strand, og denne ropte ganske høyt på meg nå. Hadde ikke blitt noe brun, og det måtte gjøres noe med. Ble der hele neste dag og det kunne man lett se når jeg kom tilbake. Møtte Michael (en sør-afrikansk fyr jeg hadde møtt på en buss tidligere) tilfeldig på gaten og han bare lo av meg... ikkje alltid like lett å være norsk (og blond..). Vi hang sammen et par dager og fant ut at vi skulle dra sammen til Holguin og Santiago de Cuba. Han var en kul fyr, og vi hadde det moro..
Holguin var ikke noe spesielt..Vi ble jaget av en million menn på busstasjonen når vi kom og ble visst i litt dårlig humør av det. Hadde hatt en ganske lang busstur, så det skulle visst ikke så mye til.. Når v endelig fant oss et sted å bo, måtte vi vaske klær, og det tok jo sin tid. Etter middag, var det tid for kveldens obligatoriske besøk i casa de la trova. Men denne kvelden var ikke som andre kvelder, nei! Vi ble nemlig mer underholdt av et cubansk par i 30-årene og et turistpar i 70-årene som hadde noe partnerbytte-greier på gang. Var skikkelig kvalmt å se på, og han stakkars Cubanske mannen så ikke ut til å trives i det heletatt. Skjønner eg godt, asså! Uææææææææ...
Dagen etter skulle vi egentlig gå opp en million trappetrinn til et utsiktspunkt over byen, men siden det var 200 varmegrader og jeg ble stukket av en maur på rompen, var det faktisk ikke aktuelt en gang. Istedet ble det en 2 kroners pizza og en busstur til Santiago de Cuba. Igjen var det mye mas fra jinteros på busstasjonen, men det begynte vi å bli vant til begge to. Her var de litt mer ekstreme og Michael hadde hatt en hånd i lommen 4 ganger. Jeg slapp som valig bilig unna, og alt gikk jo egentlig fint. Ble lurt av en som liksom var taxisjåfør, som kjørte oss hjem til en kompis sitt hus istedetfor der vi hadde tenkt å bo. Men det gikk jo fint. Var nært sentrum og hadde egen takterasse, så kan ikke klage.. Hva mer kan man egentlig forlange for 10 $ natten?
I Santiago de Cuba var det enda mer musikk enn i resten av Cuba, og vi satt ny rekord i museumsgåing! Var festlig, og jeg var lykkelig som endelig hadde funnet nye sandaler (hadde monsterstore gnagsår mellom tærene). Den ene kvelden var vi på en skikkelig lokal restaurant der vi møtte en festlig gjeng med musikere. De ble med en gang mitt nye cubanske favorittband, som gikk under det fasjonable navnet "Quinteto Casual". Flinke var de i allefall! Sønnen til han ene klarte til og med å lure meg til å danse salsa for første gang og da kom det fort en jente og dro med Michael og.. (vi latet som vi var et par for å slippe unna litt oppmerksomhet). Hun her jenten var helt gal og smørte meg inn med knallrød leppestift mens hun skrek "SEXY! SEXY!". Det var ca det mest usexye jeg har sett i hele mitt liv, men hun var godt fornøyd med at hun fikk låne "typen min".. Michael syntes det ble litt vel voldsomt etterhvert, så vi måtte lure oss videre til Casa de la Musica. Her ventet et nytt eventyr, med en dame som hang som en klegg på meg resten av dagen. Ble fort sliten av alt det her, så det ble vel ikke så veldig sen kveld..
Vi var i Santiago i i 2 netter før vi dro tilbake til Havana. Michael skulle hjem etter et par dager og jeg skulle videre vest over. Å ta buss på Cuba er et kapittel for seg selv! Pga faren for dengue-feber må alle biler og busser "gasses" når de krysser en fylkesgrense. Dvs at uansett tid på døgnet må alle passasjerene ut av bussen (selv om de nettopp har sovnet etter å ha prøvd i 5 timer..), for at de skal gasse den full med noe røykgreier som jeg er sikker på kan drepe det meste! Spesielt på denne laaaaaaaange bussturen på 12 timer ,(expressbuss) der de ikke brukte air conditionen (som til vanlig pleide å stå på full guffe sånn at du nesten frøs, og av erfaring derfor hadde kledd godt på deg..), var det spesielt irriterende å bli vekket av "FUMAR! FUMAR!"
Vel fremme i Havana var jeg en smule lei av å sitte på buss, så jeg ble der en dag før jeg reiste videre.
Fortsettelse følger.. fikk skrivekrampe og må på pub'en en siste gang før jul...


Ok, julen er vel overstått og det er i grunnen påsken også... Men her kommer endelig fortsettelsen:
Vi dro rett til Lidya & Argelio og måtte ha et par timer på puten för vi tok runden i Havana. Siden Michael ikke hadde värt i Havana tidilgere, fikk jeg æren av å være guide. Vi var innom de viktigste plaza'ene og så en tur på Museo de la Revolucion. Det var svært, varmt og tok laaaaaaaaang tid. Men selvfölgelig et must og selv om det meste av informasjonen var på spansk, var det en sinnsyk opplevelse! Etterpå var det obligatorisk öldrikking på Plaza de la Catedral og middag på La Dominicia. Klokken var blitt åtte, og om vi skulle få noe ut av kvelden, kunne vi ihvertfall ikke gå hjem, for da hadde jeg sovnet. Istedet tok vi turen til La Bodeguita del medio, som er kjent for å ha servert Ernest Hemmingway verdens beste mojitos, så det var bare å hive innpå. Gode var de, og stemningen höy, men den söte lille bar/restauranten var smekkfull av turister som kom innom for å ta bilder, så vi ble ikke så lenge. Vi tok heller en tur langs Malecon, der de innfödte henger på kveldstid. Der mötte vi en fyr som var musiker og trommeinstruktör, så Michael avtalte å möte han dagen etter for å lære seg å spiller trommer som en ekte cubaner.
Mens han lärte seg det, tok jeg turen til busstasjonen for å fortsette eventyret på egen hånd. Det var visst 3 timer til bussen gikk, så jeg benyttet anledningen til å dra tilbake til Plaza de la Revolucion. Jeg var nå blitt hakket stödigere i spansk og fått med meg at mirador'en var en heis opp til et helt sykt utsiktspunkt i toppen av tårnet, der du kunne se utover hele byen. Fantastisk!
Bussturen til Vinales skulle egentlig vært unnagjort på noen få timer, men der hadde vært en ulykke på veien og vi ble stående en god stund å vente. Endelig fremme, fant jeg huset til Blanca, (Villa Blanca, Calle Camilio Cienfuegos no. 20) som Lidya hadde tipset meg om og fikk meg en velfortjent dusj. Deretter ble det middag på La casa de Don Tomas. Ingen kulinarisk opplevelse akkurat (grillet svinekjött og vasne pommes frites), men det gikk ned. Det skulle være en av de bedre restaurantene i byn, men det sier vel gjerne mer om standarden på Cuba. Det var en rolig kveld i denne lille byen, så jeg dro hjem og leste litt för jeg sovnet i mitt lille uthus med rosa satengsengeteppe og blondegardiner... for en prinsesse :-)

Neste dag var det tid for litt hiking, og jeg meldte meg på en fottur i Valle de Vinales som skulle gå kl 16. Jeg hadde altså mange timer på meg, og tok da en tur opp til Hotel La Ermita og nöt den fine utsikten over dalen. Landskapet her i Pinar del Rio-regionen var helt annerledes enn andre steder i landet, med mange lave, runde fjell og mye dyrkbar mark. Det er her de fleste tobakksplantasjene er, og fra denne lille fjelltoppen kunne man se de mange gårdene i området. Det var herlig å sitte for seg selv her oppe, der ingen maste på meg og jeg kunne bare nyte livet, naturen og stillheten. Rundt klokken tre begynte jeg å bevege meg nedover mot byen igjen, og nesten framme åpnet himmelen seg og det ble skikkelig uvær med lyn og torden og hele pakken. Typisk min flaks, for da ble jo selvfölgelig fotturen kansellert. Jeg ble satt opp på ny tur klokken 9 neste morgen, og fikk håpe på bedre vær da. Etter en times tid roet det seg og jeg la heller ut på en liten tur alene. Var deilig å være i en liten landsby med mindre folk og mindre oppmerksomhet. Mötte mange rare, men trivelige folk og fikk tatt masse fine bilder... Vel hjemme igjen hos Blanca var det fisk på menyen, og jeg var glad jeg hadde droppet restaurantmaten denne dagen. På kvelden gikk tok jeg en tur i Casa de la Cultura, men heller ikke i dag var det hæla i taket.


Neste dag så været bra ut og vi la ut på tur. Jeg forstod fort at dette ikke kom til å bli en særlig krevende fottur, da vi stakk innom en gård der de dyrket tobakksplanter og fikk se hvordan de höstet bladene, törket dem og til slutt rullet budeien en sigar til oss. Vi fortsatte videre til en bonde som dyrket frukt og kaffebönner, og jeg kjöpte med litt kaffe til Inger. Derfra gikk vi videre til en liten (pitteliten!) innsjö og stirret på noen maur alt for lenge (det var vel ca på dette tidspunktet jeg syntes de andre begynte å bli utrolig teite). Når de endelig var ferdig gikk vi litt opp i fjellet og inn i en dryppsteinsgrotte. Den var ca 100 meter lang og vi kom ut igjen på andre siden av fjellet. På vei ned igjen åpnet himmelen seg igjen og det var reprise på gårsdagen. Heldigvis hadde onkelen til guiden vår en tobakkstörkehytte ikke så langt unna, så vi stakk ned til han. Onkelen var en festlig gammel mann, som så litt ut som en cowboy, med sigar i munnviken og var vel ca på höyde med meg (1.58). Flere lokale bönder kom ridene på tynne hester uten sal, med sigar i kjeften, stråhatt på hodet og sväre kniver i beltet. Töffe gutter var de, men jammen ville de i ly for regnet de også. Begynte å bli en fin gjeng der inne nå... Da uväret hadde roet seg litt fortsatte vi hjemover til byen. Det var ganske vått og gjörmete og hun ene dama som var med (en tysk hudpleier...) begynte å bli vel grinete. Jeg ante en sjanse for å nå andre bussen til Havana og ville egentlig bare kjöre på, men det var ikke snakk om, for hun ble jo skitten på beina, stakkars! Utrolig nok overlevde alle turen og jeg nådde til og med bussen.

Planen var egentlig å reise videre til Playa del Este, men da jeg kom på busstasjonen i Havana gikk det akkurat en buss til Varadero, så jeg kastet meg på den. Det eneste jeg var ute etter var jo sol og strand, og det fikk jeg:-) Jeg ble der i 5 dager, og mötte noen festlige og noen mindre festlige folk. Fikk kjört litt vannscooter, solt meg, badet og drukket öl, så va egentlig fornöyd med det.

Dagen för jeg skulle reise tilbake til Norge dro jeg inn til Havana igjen. På kvelden mötte jeg en syk tysk fyr, som jeg aldri ble kvitt. Mötte heldigvis 2 dansker jeg bodde sammen med, på en bar og lurte meg unna med dem. Uteplassene stenger egentlig ganske tidlig i Havana og alt så egentlig dödt ut. Men som ekte skandinaviere, så vet vi å lete etter en fest. Jeg spurte en politimann på gaten om han visste om noen plasser som hadde åpent enda. Han sa det kun var den ene plassen vi kom fra, men der var jo den gale tyskeren, så det var uaktuelt! Han ropte da på en fyr som satt og halvsov på fortauskanten på andre siden av gaten. Det viste seg at han hadde en bar som var åpen "24 hours", dvs at kommer det folk, så åpner de! Bartenderen hadde skadet foten sin, så han lå på bardisken og slappet av, mens resten av gjengen (4 ansatte dukket plutselig opp fra ingensteds) kom og festet med oss. Det gikk unna på Cuba Libre'ene og salsaen var i full sving. Barmannen fra gaten jobbet visstnok også på kinoen som lå vegg i vegg, så etter en stund tok han oss med inn dit på en liten omvisning. Jeg fikk også en gatis billett til den förste forestillngen dagen etter. Da klokken var blitt 7 på morgenen kastet jeg inn håndkledet, men han ene dansken forelsket seg dypt i hun ene servitören og på grunn av kommunikasjonsproblemer (han snakket ikke spansk, hun snakket ikke engelsk), måtte de väre igjen der de hadde tolk.. hehe...

Min siste dag på Cuba var min aller verste! Jeg angret forferdelig på den siste drinken kvelden för og var over gjennomsnittet fyllasyk. Det var et helvete å kjöpe med den obligatoriske flasken med el ron de Cuba, men det måtte liksom til. Det er vel unödvendig å fortelle at jeg aldri nådde den kinoforestillingen... Flyet mitt gikk heldigvis ikke för på kvelden og da begynte jeg å kvikne til. Tok coco-taxi til flyplassen og måtte ta de siste bildene i fart (av alt som jeg hadde glemt å fotografere), ble nyyyyyyyyyydeli.

Jeg flydde med Air Fance og da vi mellomlandet i Paris for å bytte fly, oppdaget jeg at kameraet mitt var borte. Det var selvsagt oppstandelse inni meg og et sinne som ikke lignet grisen. De gjennomsökte flyet etter at alle var gått ut (sa de ihvertfall..), men fant ingenting. Heldigvis hadde jeg litt bilder på det lille lommekameraet mitt også, men fytti grisen så surt! På toppen av alt var flyet forsinket, og jeg måtte vente 6 timer på Charles de Gaulle på neste fly til Oslo. Var rimelig irritert og lei meg pga kameraet, så dette var nok ikke mitt beste öyeblikk.

Nå er kameaet nesten glemt og jeg pröver jeg å se positivt på det og heller bruke det som en unskyldning til å dra tilbake til Cuba enda en gang. Det var en fantastisk opplevelse og et helt sinnsykt land! Har fått en del bilder fa Michael, så jeg klarer meg nok. Hvis ikke får jeg ta meg en sigar og höre på favorittbandet mitt "Quinteto Casual", så går det seg nok til...