Halla...
Bedre sent enn aldri, får vi vel si. Nå har jeg altså flyttet inn i den nye leiligheten (for 1 og 1/2 mnd siden..). Her er det ca 1000 ganger finere enn i den andre, men kommer til å bli litt langt å gå på jobb i 30 minusgrader.. Jaja, de
n tid, den sorg som det heter.
Vet ikke helt om jeg husker alt som har skjedd siden sist, men jeg har ihvertfall hatt besøk av mammo og tante Ellen. De var her i 6 dager i midten av juli. De 6 fineste dagene i juli, faktisk (værmessig, altså...). Vi var på Ishavsgrilling og båttur til Barentsburg og fikk også tid til et par utepils i varmen. De var faktisk en god del på shopping. Visste ikke helt at det gikk an på Svalbard, men det er utrolig ka de to damene der kan få til med et bankkort mellom henda:)
Tror de trivdes bra her oppe begge to, og jeg er gla for å ha fått vist dem hvordan jeg har det her! Var jo greit å få vist fram mammo også, sånn at jeg får forklart hvorfor jeg er blitt (så rar..) som jeg har blitt.. Neida, vi kan spøke og le vi.. mohahaha.. Trivelig var det no uansett!
Så vidt jeg husker var det ganske rolig (og på kanten til kjedelig) her en stund helt fram til sist helg. Den 10.aug dro vi nemlig på Adventure cruise med Nordstjernen (gammel hurtigrute) til nord-vest Spitsbergen. Det var stas det! Vi var en fin gjeng fra SAS og Spitra (Kristine, Merete, David, Hege, Jeanette, Ørjan, Helene, Roy og Majken) (ooops....også selvfølgelig MEG!) som reiste ut på det store hav (eh..) og satte himmel og hav i bevegelse med latterbrøl. Sikkert ny rekord, faktisk! Båten gikk fra Longyearbyen kl. 18 og første stopp var Barentsburg. Her var det samme gamle guidingen, som jeg har vært på ett par ganger nå etterhvert. Men, så kom det artige. Russerene og Ukrainerene der har laget et folkloreshow som vi var på. Det var festlig det! Holdt på å le oss i hel:) Tok helt av med kostymer, dans og sang..
Det var en polar tur i polarhavet, med polare opplevelser og polarlatté* i koppen. Ca alt ble kalt polar, og som de vikingene vi er (vi er det!) badet vi til og med. Merete, David, Ørjan og jeg var først ute med en dukkert i Magdalenafjorden med 2 grader og isfjell i vannet. Noen ble alvorlig bitt av basillen (les. Merete) og måtte bade igjen i Breibogen når Kristine, Hege og Jeanette skulle vise sine polare badekunster. Dette var litt senere på dagen hvor vi hadde en ekstra ilandstigning etter middagen. Baren ble flyttet på land, og dette var nok pådriveren til denne badingen. For Merete sin del var det et konkurranseinnstinkt uten sidestykke som slo inn for full kraft og hun kunne ikke få på seg at de andre hadde badet lenger nord enn henne! Her var det 1,9 grader i vannet.. All badingen gikk strålende, og etter noen polarlattér og isbjørn-øl til bar det rett i lugaren. Det tar på å være cruiseturist, skal jeg si dere!
*Polarlatté= kaffe+baileys i termokopp
Den tredje dagen var b-mennesket Kristin så trøtt etter frokosten at hun måtte ha en liten power nap før første ilandstigning. Skal si jeg bråvåknet og fikk opp farten når Kristine vekket meg med: ISBJØRN! ISBJØRN! Vi var i Woodfjorden og noen på dekk hadde fått øye på en isbjørn som ruslet rundt i fjærekanten. Vi kjørte så nærmt inntil som mulig, og den så ikke ut til å bry seg særlig med de 3 båtene fulle av folk som stirret og febrilsk prøvde å få et bra bilde av den. Mange som savnet en superlinse da, ja (meg inkludert).. Blir ikke helt det samme med en liten prikk av en isbjørn på bildet. Men vi så den superbra i kikkerten! Og, en bjørn er en bjørn samme pokker hvor langt i fra du ser den..
Etter ilandstigningen fortsatte vi videre innover Liefdefjorden mot Monacobreen og jammen så vi ikke isbjørn der også. På en liten holme lå en binne med to unger og slappet an i solen. Så mest ut som en isbjørnhaug, men den ene ungen var oppe og gikk litt, så vi fikk sett dem alle 3 (fortsatt kikkert som gjelder, asså..). Da vi kom inn til brefronten fikk vi oss en halvtimes runde i polarcirkelbåtene fram mot brefronten. Monacobreen er vannvittig stor og det var helt crazy å sitte i en liten båt så nærmt fronten. Følte oss ikke så store da, nei.. Men Merete og jeg holdt som vanlig på å le oss i hel, og ble bortimot max ivrig av zodiakkjøringen. Breen kalvet masse og de polare opplevelsene sto liksom i kø den her dagen! Vi fikk og se Finnøya, som Finn oppdaget og steg i land på i år. Han søkte sysselmannen om å få øya oppkalt etter seg, men det viste seg å bare være en holme, så det gikk heller dårlig. Men hvis det er noen trøst, så vil vi alltid kalle dne Finnøya:)
Vi skulle egentlig gå i land på Texas Bar, men da var det litt for mye vind til at vi kunne gå ut i båtene. Vi seilte derfor videre nord mot Moffen og 80 grader nord istedet. Etter middagen hadde jeg igjen en av mine cowboystrekker og ble vekket med champagne klokken 22. Vi passerte da 80 grader nord og 300 meter fra båten (er ikke lov å gå nærmere siden det er et naturreservat) kunne vi se hvalrosser ligge å prompe og rape som en annen guttegjeng. Intimt har de det også, der de ligger omtrent oppå hverandre. Jaja, de så no ut til å trives..
Båten rullet litt der oppe, og jeg som ikke tåler så mye sjø akkurat satte veldig pris på at vi ikke ble så lenge... Gode, gamle Nordstjernen satte kursen sørover igjen og Ny Ålesund var målet. Det som er så fint på båt er at man går å legger seg og når man våkner opp vet man neimen ikke hvor man er. Er litt det samme som kan skje med folk etter en fuktig kveld i Longyearbyen, men jeg tror man setter mer pris på det på båten:) Søndag morgen lå båten stille når jeg våknet. Vi hadde gått så for i løpet av natten at vi lå foran kjema og hurtigruten fikk dermed ta seg et velfortjent pust i bakken (eventuelt havet..) før vi fortsatte inn Kongsfjorden til Ny Ålesund. Her var det ilandstigning og Einar og Liv Arnesen guidet oss stødigt gjennom den lille forskerstasjonen. Detvar en utrolig søt plass, og jeg fikk nesten lyst til å få meg en sommerjobb der en gang! Da vi skulle dra kom verdens nordligste musikkorps og spilte på kaia. Tror faktisk ikke det kom en eneste ren tone fra dem, men horn og blæs var det!
Neste og siste ilandstigning var Ny-London. Nå hadde sommeren slått inn for full maskin og både jakken og genseren måtte kastes av! Det er neimen ikke hver dag man gjør det her oppe, så dette satt vi pris på.. Badenymfene fikk også benyttet anledningen til å vise litt hud, og denne gangen var det David, Merete (for 3. gang!), Kristine og Majken som var uti.
Når vi kom tilbake på båten var det soling på dekk som gjaldt.. Ble også tid til en liten hvil (viktig med en for dagen..) i salongen på verdens lengste sofa som vi la beslag på. Når jeg våknet igjen var vi utenfor Prins Karls Forland og for min del ble det litt mye bølger og rulling. Jeg takket da pent for meg, sto over middagen og gikk på lugaren og la meg. På grunn av dette gikk jeg glipp av all glitter og stas når bade.diplomene skulle deles ut, men Merete rekonstruerte hendelsen ganske bra for meg senere. Beviset på at jeg hadde både badet og passert 80 grader nord fikk jeg og båten kunne nå trygt seile inn mot Longyearbyen. Vi sov på båten siste natten også, selv om vi var inne klokken to. Fant ut at det var bedre å gå rett på jobb derfra og da fikk anledning til å spise frokostbuffet på hotellet før jobb også. Har nemlig lagt oss til noen sinnsyke matvaner på disse dagene, og skal helst ha buffet til frokost og lunsj og 3 retters til middag. Fint det:)
Jaja, nå har hverdagslivet tatt til igjen og om det blir flere polare opplevelser snart gjenstår å se..
*Polarhavfruen will definately return*
Noen fikk også se isbjørn i løpet av vinteren, andre fikk ikke... Jeg var blandt de heldige og så to stykker på en fantastisk dag på Østkysten av Spitsbergen i april. Det var på en av de siste turene og jeg vet om en svenske som er litt bitter for at han var på jobb den dagen. Snøscooteren (Max Harry) har gått som en kule og oppført seg eksemplarisk hele sesongen, så der kan jeg vel påstå å ha vært ganske heldig! Den har gjort en super innsats og det nesten med tungt hjerte at jeg nå skal kvitte meg med den. (Kanskje like greit når man begynner å få følelser for snøscooteren sin, freaky...)
n tid, den sorg som det heter.
