søndag, januar 27, 2008

Sol, bad og svidd hud...

Ja, nå har mamma purret så mange ganger på denne oppdateringen at det var vel ikke annet å gjøre en å sette seg ned og skrive...
Vi har nå vært over en måned i Thailand, så det har jo skjedd en del siden sist. Etter Chiangmai dro vi til Bangkok, som i store trekk er en svær by med mange sure mennesker og alt for mye trafikk, men samtidig mye å finne på og en facinerende blanding av øst og vest. Vi bestilte litt skreddersydde klær der som vi skal plukke opp når vi kommer tilbake til Bangkok i februar. Vi møtte også Pär, en kompis av Jimmy, og hadde en opplevelsesrik kveld med han som jeg ikke skal gå i detalj på. men vi hadde ihvertfall en sinnsyk tuk-tuk tur som gikk på to hjul her og der, så vi er vel egentlig glad vi har livet i behold :)

På nyttårsaften ble vi med skredderen vår, Jolly, på thaifest. Vi viste vel ikke helt hva vi gikk til og så for oss en thaifest a la Svalbard, men det var altså en stor nattklubb med et band som spilte. Da vi kom, litt før kl. 22, var det passelig med folk der og man kunne fortsatt bevege storetåen, men etter en time var det så stappfullt at man (ihvertfall vi vikinger) ikke kunne bevege oss en tomme og man stod som sild i tønne rundt et bord. Klokken 23. var det fortsatt en kontinuerlig strøm av folk inn i lokalet, så vi bestemte oss for å dra der i fra. En stund så det ut som vi skulle få feire tolvslaget og overgangen til 2008 i baksetet på en taxi, men fem på tolv kom vi fram til Kao San road og rakk akkurat nedtellingen og ballongslippet der. Ble altså ikke en heidundranes feiring, men når ble vel nyttårsaften så spesiell??

Vi dro videre til Ko Pha-Ngan, og med oss på lasset fikk vi en 20 år gammel hjelpeløs gutt sendt ut i den store verden på egen hånd av sin far, for å vokse opp. Vi merketfort at det trengtes, men jeg er litt usikker på om det var den beste løsningen å sende han til Thailand, alene i 3 uker uten guidebok, sunn fornuft eller noen form for plan. Han var jo livredd, stakkars, og ville at vi skulle passe på han til den 20. januar og sørge for at han kom seg tilbake til Sverige. Nei, det ble litt mye av det gode det her, så vi fikk heldigvis kastet den ballen videre til en venninne han hadde på Ko Samui og vi kunne ta livet med ro igjen... 2 dager i foreldrerollen fikk holde for denne gang :)

Ko Pha-Ngan var ingen stor suksess for vår del. Det regnet og man kunne ikke gå på stranden og det var ingen fullmånefest mens vi var der (gikk forsåvidt greit, er vel ikke helt vår greie...), så etter ett par dager dro vi videre til Ko Samui. Der dukket plutselig Ah, thaikokken fra Svalbard, opp så vi fikk sagt hei til han. Vi benyttet dagene til sol og bad og leide moped som vi suste rundt på øyen med. Etter tre dager der dro vi til Kao Lak (Ah skulle egentlig være med, men han hadde ikke tid, så han kom å hentet oss i Phuket og kjørte oss til Kao Lak, snill som han er..) for å overaske Daniel og Zandra. Vi bodde super luksuriøst der en natt for å være på samme hotell som de skulle sjekke inn på (rommet var større enn leilgheten vår på Svalbard) og fikk oss selv en bonus på besøket siden Jezzica og Espen også var der... Men plassen i seg selv var absolutt ikke noe spesielt, bare et hull fullt av svensker og nordmenn og stranden var ikke særlig fin heller. Vi dro heller videre mot Phi Phi.

Vi bodde på Hat Yao (Long Beach) som er ca 1000 ganger finere enn det er inne i byen der alle bor. Det er veldig stille og rolig, med en VELDIG fin strand, lite folk og fantastisk utsikt. Snorklet masse og tok en dagstur med båt til Maya beach (der The Beach er spilt inn), Monkey Bay, Viking Cave og Bamboo island og fikk snorkle masse og se kanskje en million fisker.. Etter noen dager kom Ørjan og Einar dit og eventyret begynte vel da de skulle flytte inn i hver sin byungalow. Det var vel en som ikke syntes det var så stas å bo i bungalow. Faktisk syntes han vel at det hadde vært tusen ganger bedre å sove under åpen himmel hjemme (dvs. Brønnøysund...) enn i en bungalow i Thailand. De neste dagene ble det altså en hel del snakk om ulike innsekter og skapninger som kunne befinne seg inne i den bungalowen og vi fikk vel mobbet han en god del for det der. Men spesielle leggerutiner ble innført og alt gikk bra til slutt. Vi vi meldte oss på dykkerkurs alle fire, så dagene gikk stort sett med til dykking og kveldene til å spille yatzi. Jeg kan jo gi en kort oppsummering av eventyret:

Det var en gang Seinar, "to trekk"- Arvola, Yatzi Jimmy og knøttlille Kristin skulle ta dykkerlappen. Stedet var Ko Phi Phi og det strakk seg over en periode på 4 dager. Den første dagen begynte vi med litt teori og klargjøring avde smånervøse nybegynnerene. Vi hadde alle noen betenkeligheter, sånn som "hva om jeg må nyse?", "hva om jeg må tisse?", (noen lurte gjerne også på hva om de måtte bæsje?") "kan man altså puste under vann?" og "er de haiene virkelig IKKE farlige, sier du??"
Vi tok en rolig tart med litt snorkling ut til haiene, og, joda, vi så ett par stykker og vi overlevde dem alle :)

Ok, da var det dags å kaste på seg dykkerutstyret og synke ned på havets bunn (som riktignok bare var på 3 meters dyp her...). Både Seinar, "to trekk"-Arvola og Yatzi Jimmy suste rett ned, men knøttlille Kristin trengte litt betenkningtid og suste rett opp igjen. Forsøk nummer to gikk bedre, men da jeg kom ned til gutta på bunn, ville Paco (vår italienske instruktør) stenge av luften min og øve på alternative air source. det ble litt voldsomt sånn med det samme, så jeg stakk opp igjen. Men, altså, alle gode ting er tre, så jeg prøvde igjen og da gikk alt mye bedre! Annie og jeg lekte stein, saks, papir og koste oss der nede :)

Den andre dagenøvde vi på resten av øvelsene på grundt vann og alt gikk knirkefritt og vi var klar for 12 meter alle sammen. Dag nr. 3 var det skikkelig dykking og vi dro ut med båt til Bida Nok/Nai utenfor Phi Phi Leh. Det var helt rått, som å svømme i et akvarium eller være med på innspilling av Finding Nemo spillefilmen (med meg i hovedrollen, så klart...). Vi gjorde to dykk, ett på 53 min og ett på 44 min. På det andre dykket fikk vi til og med se sjøhest! På kvelden tok vi den teoretiske testen, som alle bestod, og vi var da klar for 18 meter neste dag. Den siste dagen leide vi undervannskamera for å ta bilde av den fantastiske verdenen som finnes der nede (og Seinar i våtdrakt..). Vi fikk noen herlige bilder på oss selv + bilde av både Nemo, vennene hans og noen haier (Jeg skal legge ut bilder når jeg kommer hjem). Vi gjorde to dykk til 18 meter, så alle fikk dykkerlappen og levde lykkelig i alle sine dager. Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. (Det kunne fortsatt med festen vi hadde på kvelden for å feire, men det tror jeg vi dropper)

Med et nå utgått visum, satte vi kursen mot fastlandet og så Malaysia for å stemple. Det ble en herlig 12 timers biltur fra Krabi til grensen, 1000 bath i bot for å ha vært for lenge i landet, en fantastisk passkontroll i Malaysia der vi passerte med moped, iført både hjelm og pilotbriller, og de stemplet oss inn uten å mukke. Jaja, sånn kan det også gjøres, så vi kjørte lykkelige tilbake til Thailand (uten å gå innom tax free'en) og ble stemplet inn igjen der.

Vi dro rett til Ao Nang og ble der noen dager og slappet av i en veldig fin bungalow. Var på en båttur til Poda Island, Chicken Island (som ser ut som en kylling), Tub Island og Phra Nang Beach. Superfint! Ble mange fine bilder der også! Nå er vi på Ko Lanta, bor på en kjemperolig plass uten noe shopping, festing eller noenting (det har nok budsjettet vårt godt av ...) og bare slapper av. Her skal vi være i 3 dager til og så stter vi kursen sørover mot Malaysia og Singapore. det begynnet jo brått å nørme seg slutten på dette eventyret. Kun 3 uker igjen nå.

Men, denne gangen er det Einar som har noen gode råd å komme med for Thailand:

* Ikke bo i Bungalow for det er skummelt og alle dyrene/insektene snakkeret annet språk, så man forstår dem ikke.

* Hvis du må tisse når du er ute å dykker, lager du bare "problem-tegnet", peker på tissen så snur alle seg bort og du kan stikke tissen ut det ene benet i våtdrakten og tisse.

* Om du ikke får sove, kan du bare dagdrømme om at du spiller på Everton, men pass påså du ikke hisser deg sånn opp at du blir lysvåken igjen. Det beste er om Evertonm vinner eller ihvertfall spiller uavgjort, for om dere taper får du aldri sove!

* Ikke drikk så mye øl før du skal på BBQ "all you can eat" buffet, for da orker du mer mat og får valuta for pengene.

* Det beste man kan gjøre i en ledig stund er å presse...sol

* Det beste med å være på båttur er at det finnes toalett på båten.

Og her kommer en liten brainstorming for Thailand:

Veldig fine strender, stort sett hyggelige folk (selv om en del er pissesur), de er alltid presis, bra snorkling, fantastisk dykking, mange long tail-båter, mange ladyboys, god mat, sterk mat, mange ivrige thaidamer som vil ha utenlandske menn, mye prostitusjon, elefanter i byene som er smellfeit og turistene betaler for å mate likevel, Alt for mange svensker (til og med svensken er enig i dette!), dyrt å bo i forhold til resten av landene (har sprengt budsjettet vårt litt), billig å leie motorbikes, jækli varmt, mye thaiboksing, altfor mange buckets (jepp, en bøtte med sprit, helst thailands whiskey, og blandevann).

tirsdag, januar 01, 2008

Resten av Vietnam og begynnelsen paa Kambodsja

Jeg faar vel begynne med en oppsummering av Vietnam, og da hadde faktisk Jimmy (svensken) noen gode raad aa komme med:


*Naar du skal krysse veien, bare sett opp haanden og gaa, som en ekte vietnameser.


*Om du blir plaget av en veps, tenn opp en roeyk, for det taaler inte dom jaeklerna.


*Ikke gaa med sokker i sandalene naar det regner.


*Pass deg for bursdags-shotter, de er farlig!


*Pass deg for jentegjenger paa moped, de er faen ikkje god, og proever aa robbe deg! Trikset er aa ha en kjaereste som gir dem "the evil eye".


*Se framover naar du kjoerer moped, ellers gaar det gale.


*Hvis du tar en "open tour" buss og sjaafoeren er halvfeit, med halvlangt moerkt haar og tutet som en idiot, loep av bussen, han er gal!


*Regn med at alle busser/baater tar ca dobbelt saa lang tid som de sier.


*En slowboat er virkelig slow og har jaekli harde benker.


Saann, naa skulle alle vaere klare for en tur til Vietnam, men du lurer gjerne litt pahva som er saa spesielt med akkurat det landet? OK, brainstorming:


Helt sinnsyk trafikk, tuter som gale, om deet er 9 millioner sykler i Beijing har de ihvertfall like mange mopeder i Hanoi. De transporterer dyr (kyr, griser, gullfisker osv. ) paa mopeder. Alle damene har trekanthatter, mens mennene har "broedrene Dahl"-hatter, de snakker bra engelsk, de er daarlig paa aa beregne tid, de er veldig hjelpsomme, der er fin natur, fine strender, det finnes kjempe mange mopedtaxier og alle spoer om du vil ha "moto" og "where you goin?", til og med naar du er ut aa jogger.


Alt i alt er det et bra land, men med en trafikk som ikke ligner grisen!


Vi tok bussen fra Ho Chi Minh City til Chau Doc for aa reise videre til Kambodsja med baat. Bussturen dit tok 5 timer i en liten minibuss full av vietnamesere og en hund, og var en opplevelse i seg selv. Vi fikk sett landsbygda i Vietnam, som er helt anderledes enn byene og Jimmy fikk ogsaa sett sin foerste ape! Da vi kom frem sjekket vi inn paa foerste og beste hotel (pga et uutholdelig toilet-need) der de snakket ganske daarlig engelsk, men klarte aa skaffe oss billetter til baaten til Phnom Penh neste dag. Vi skulle moete i lobbyen kl 08.00, men litt foer sju paa morgenkvisten kom de aa banket paa doeren vaar og saa de hadde en baat til oss neste dag! KRISE!!!!! Visumet vaart gikk ut den dagen, og vi ville noedig gjoere ulovlige immigranter av oss. Vi spratt opp og spant ut av hotellet. Resepsjonisten sa "bus station" som om det var det eneste engelske ordet hun kunne, men da vi kom dit ble vi sendt videre til havnen